Folkemusikk og tradisjonell norsk dans

1Dec - by admin - 0 - In

Folkedans og folkemusikk er musikk og dans som skiller seg fra mye annen dans ved at den danses av folket, og ikke bare av de øvre klassene, slik som mye annen musikk og dans. Folkedans og musikk har en lang tradisjon i Norge, der hardingfela har vært et sentralt instrument.

Norsk folkemusikk har de seneste årene fått en ny popularitet, takket være artister som Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland. Det har generelt vært en vind av interesse for folkemusikk, både nasjonalt og internasjonalt, der yngre generasjoner tar for seg kulturarven som folkemusikken fører med seg. En fellesnevner er at de gjenaktualiserer og fornyer gamle tradisjoner. Folkedansen har ikke hatt samme popularitetshopp ennå, men den lever ved beste velgående i en rekke leikarringer rundt om i landet. Leikarringene er med på å holde dansetradisjonene ved like, blant annet ved å rekruttere nye dansere.

Trekkspiller

Norsk folkedans

Folkedans finnes i alle land, og alle har sine særegenheter. I Norge har folkedans ofte vært knyttet opp mot ringdans, eller dans der du sparker hatten av en stokk, og plagget har ofte vært bunad.

I Norge blir dansen som regel delt i fire forskjellige greiner: sangdans, turdans, gammaldans og bygdedans. Noen ganger blir sangleker tatt med som en egen gruppe.

  1. Sangdans er den greinen som var vanligst i middelalderen, men den ble dessverre presset ut av musikkdansen for bare noen hundre år siden. På begynnelsen av 1600-tallet ble sangdansen startet av Hulda Garborg, som hadde latt seg inspirere av dans fra Færøyene. På Færøyene hadde de nemlig klart å holde ved like sangdansen fra middelalderens tid, uten avbrudd.
  2. Bygdedansen er den av dansegreinene som er eldst, og som har overlevd som ubrutt tradisjon helt fra middelalderen. Innenfor bygdedansen deler vi dansen opp i springerform, som går raskere, og gangeform, som går saktere. Innenfor hver av disse greinene finnes det flere undergreiner, som igjen har en rekke forskjellige variasjoner av steg og kombinasjoner.
  3. Gammaldans ble veldig populært på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette er den dansen vi gjerne kaller for runddans. I takt med gammaldansens inntog og den økte populariteten ble bygdedansen presset litt til side. Musikkinstrumentene som ble brukt under gammaldans, var ofte trekkspill, selv om fele og hardingfele også ofte ble brukt.
  4. Den siste greinen, som er turdans, er en stor dansegrein som inneholder mange dansegreiner. Turdans ble ofte danset i byene, og har av den grunn ikke fått helt rotfeste blant folk flest.

Folkedans har en rik tradisjon og er en morsom og sosial dansemåte.